Hopp til innholdet
Kartblad 8 · Bo og hverdag

Tidevann i Haugesund: flo og fjære, tabell og stormflo

Tidevannet i Haugesund er lite. Forskjellen mellom høyvann og lavvann er i gjennomsnitt rundt en halv meter, og ved springflo omtrent 70 cm, ifølge Kartverkets beregnede nivåer for Haugesund sentrum. Det er normalt to høyvann (flo) og to lavvann (fjære) i døgnet, med i snitt om lag 12 timer og 25 minutter mellom hvert høyvann. Dagens tidevannstabell vises på denne siden. Under forklarer vi hvordan du leser den, og hvorfor været ofte betyr like mye som månen.

Hvorfor tidevannet er lite i Haugesund

Tidevannet forplanter seg langs norskekysten som en bølge. Vest for Egersund ligger et såkalt amfidromisk punkt, der det nesten ikke er tidevannsforskjeller, og derfor er forskjellen mellom flo og fjære liten langs Jæren og i hele Skagerrak. Fra Stavanger og nordover øker tidevannet jevnt (Kartverket). Haugesund ligger i overgangen: tidevannet er tydeligere enn i Stavanger, men langt mindre enn i Bergen.

Middel springforskjell (middel spring høyvann minus middel spring lavvann), Kartverket
Sted Spring høyvann (cm) Spring lavvann (cm) Forskjell (cm)
Stavanger 90,7 45,2 ca. 46
Haugesund sentrum 100,3 28,3 ca. 72
Leirvik (Stord) 120,7 31,4 ca. 89
Bergen 156,9 33,5 ca. 123

Høydene er oppgitt i centimeter over sjøkartnull på hvert sted. Fordi nullnivået ikke ligger likt alle steder, er det forskjellen i siste kolonne som kan sammenlignes.

Nivåene i Haugesund

Kartverket oppgir disse referansenivåene for Haugesund sentrum (posisjon ved Smedasundet). Alle tall er centimeter over sjøkartnull, som er nullnivået for dybder i sjøkart og høyder i tidevannstabeller (Kartverket om referansenivåer).

Vannstandsnivåer i Haugesund sentrum (Kartverket, hentet 2. oktober 2026)
Nivå cm over sjøkartnull Hva det betyr
Høyeste astronomiske tidevann 121,8 Høyest mulige vannstand uten værets virkning
Middel spring høyvann 100,3 Gjennomsnittlig høyvann rundt ny- og fullmåne
Middel høyvann 90,2 Gjennomsnittet av alle høyvann over 19 år
Middel nipp høyvann 80,1 Gjennomsnittlig høyvann rundt halvmåne
Normalnull 2000 (NN2000) 72,0 Nullnivået for høyder på land
Middelvann (1996–2014) 64,3 Gjennomsnittlig havnivå
Middel nipp lavvann 48,5 Gjennomsnittlig lavvann rundt halvmåne
Middel lavvann 38,4 Gjennomsnittet av alle lavvann over 19 år
Middel spring lavvann 28,3 Gjennomsnittlig lavvann rundt ny- og fullmåne
Laveste astronomiske tidevann / sjøkartnull 0,0 Lavest mulige vannstand under midlere værforhold

Middel høyvann minus middel lavvann gir en vanlig tidevannsforskjell på rundt 52 cm. Rundt halvmåne (nippflo) er forskjellen bare drøyt 30 cm, rundt ny- og fullmåne (springflo) rundt 72 cm. I Kartverkets prediksjoner for 2026 er det høyeste beregnede høyvannet 116,7 cm, 27. oktober kl. 23.20, og det laveste lavvannet 4,4 cm, 18. april.

Slik leser du tidevannstabellen

Tabellen viser tidspunkt og høyde for hvert høyvann og lavvann. Tidspunktene er i norsk tid, med sommertid når den gjelder, og høydene er i centimeter over sjøkartnull. For 2. oktober 2026 beregnet Kartverket for eksempel:

Eksempel: beregnet tidevann i Haugesund sentrum 2. oktober 2026 (Kartverket)
Klokkeslett Type Høyde (cm)
02.50 Høyvann 103,5
08.37 Lavvann 41,6
15.15 Høyvann 98,6
21.03 Lavvann 45,9

Vil du vite hvor mye vann det er et sted, legger du tabellhøyden til dybden i sjøkartet. Står det 2,0 meter i kartet og tabellen viser 40 cm, er det beregnet om lag 2,4 meter vann – så lenge været ikke trekker vannstanden opp eller ned. Fordi det går drøyt 12 timer mellom hvert høyvann, kommer flo og fjære i snitt rundt 50 minutter senere for hver dag som går.

Været kan bety mer enn månen

Tidevannstabellen tar ikke med været. Ifølge Kartverket kan det meteorologiske bidraget gi over én meter høyere eller lavere vannstand enn tabellen viser. Lavt lufttrykk gir høyere vannstand og høyt lufttrykk lavere, og kraftig vind mot land kan stue opp vann langs kysten og inn i fjordene. Blåser det kraftig fra land, kan vannstanden bli lavere enn beregnet. Hvordan vind og nedbør vanligvis oppfører seg her, står i guiden til været i Haugesund.

Når været gir ekstra høy vannstand, kalles det stormflo. Kartverkets beregnede stormflonivåer for Haugesund sentrum er:

  • Årlig høyvann (forventes i snitt én gang i året): 153,0 cm over sjøkartnull
  • 20-års høyvann: 174,9 cm
  • 100-års høyvann: 184,9 cm
  • 200-års høyvann: 188,9 cm

Når tidevannet har betydning

Med så små forskjeller merker mange knapt tidevannet i Haugesund. Det har likevel betydning når du setter ut eller tar opp båt, legger til ved en lav brygge, rydder strand, plukker skjell og tare eller går turer langs sjøen – eksempler Kartverket selv trekker fram. På grunne strender og i viker kan noen titalls centimeter avgjøre om du kommer tørrskodd rundt et nes. Se også oversikten over strender og badeplasser på Haugalandet. Ved kaiene langs Smedasundet i Haugesund sentrum ser du forskjellen best ved springflo, og tar du båten ut til Røvær, er det greit å vite hvordan vannstanden står når du skal legge til.

Tidevannstabell for hele året

Kartverket har sluttet å gi ut den trykte publikasjonen med tidevannstabeller for norskekysten. I stedet kan du søke opp et sted i tjenesten Se havnivå og laste ned tidevannstabellen som PDF. For Haugesund finnes en ferdig tidevannstabell for 2026, der tider og høyder allerede er korrigert for stedet.

Kartverket har ingen permanent vannstandsmåler i Haugesund. Tallene for byen er beregnet med utgangspunkt i nærliggende målestasjoner; de nærmeste permanente målerne er i Leirvik på Stord og i Stavanger.

Spørsmål og svar

Når er det flo i Haugesund i dag?

Se tabellen på denne siden, som viser Kartverkets beregninger for Haugesund. Tidspunktene flytter seg i snitt rundt 50 minutter senere for hver dag.

Hva er forskjellen på springflo og stormflo?

Springflo er de ekstra store tidevannsforskjellene rundt ny- og fullmåne og kan beregnes på forhånd. Stormflo er når været, særlig lavt lufttrykk og pålandsvind, presser vannstanden høyere enn tidevannet alene skulle tilsi.

Hvorfor stemmer ikke vannstanden med tabellen?

Tabellen viser bare tidevannet. Lufttrykk og vind kan ifølge Kartverket gjøre vannstanden over én meter høyere eller lavere enn beregnet. Bruk vannstandsvarselet for de nærmeste fem dagene.

Gjelder tabellen for hele Karmsundet og Karmøy?

Ikke nødvendigvis. Kartverket beregner tidevann for hver posisjon, og nivåene for Kopervik og Skudeneshavn avviker fra dem i Haugesund sentrum. Søk opp riktig sted i Se havnivå.

Kilder

  1. Kartverket – Se havnivå
  2. Kartverket – Tidevannstabeller og vannstandsvarsel
  3. Kartverket – Lær om tidevann og vannstand
  4. Kartverket – Referansenivå
  5. Kartverket – Vannstands-API: nivåer og prediksjoner for Haugesund sentrum (59,4118 N, 5,2677 Ø)
  6. Kartverket – Stasjonsnivåer Stavanger, Leirvik og Bergen
  7. Kartverket – Tidevannstabell Haugesund 2026 (PDF)

Mats Marius Solberg Olsen

Skriver og redigerer Haugesundposten. Opplysningene på denne siden er kontrollert mot kildene over 2. oktober 2026. Ser du noe som er feil eller utdatert? Skriv til info@haugesundposten.com.