Harald Hårfagre: kongen, sagaen og rikssamlingen
Sagaenes rikssamler og vestlandskongen forskerne ser i dag: kildene, striden om årstallet 872, kongsgården på Avaldsnes og graven ved Haugesund.
Kartblad 4 av 8
Karmsundet var en del av Nordvegen, skipsleia som ga Norge navnet, og ved Avaldsnes lå et av landets eldste kongeseter. Haugesund vokste fram som by på 1800-tallet med silda som grunnlag. Her finner du historien bak stedene – og hva du faktisk kan se i dag.
Vi skiller mellom sagatradisjon og det historikere og arkeologer mener, og lenker til kildene.
De mest brukte guidene i dette kartbladet.
Sagaenes rikssamler og vestlandskongen forskerne ser i dag: kildene, striden om årstallet 872, kongsgården på Avaldsnes og graven ved Haugesund.
Riksmonumentet fra 1872 nord for Haugesund sentrum: hva du ser, hvorfor det står akkurat her, hva forskerne mener om graven og hvordan du kommer deg dit.
59°25,8′ N 5°15,5′ ØFra 15 innbyggere i 1801 til sildeby, skipsfartsby og oljeby: Haugesunds historie med tidslinje, folketall og steder der du kan se den i dag.
Det rosa rådhuset ble innviet i 1931. Rådhusplassen og parken foran knytter sammen arkitektur, kunst og historien om ekteparet Knutsens gaver.
59°24,6′ N 5°16,5′ ØHaugesundsk er et sørvestlandsk a-mål med skarre-r og egen hunkjønnsbøyning. Her er de dokumenterte kjennetegnene og forskjellene til dialektene rundt.
De fire kirkene i Haugesund kommune: når de ble bygd, hvem som tegnet dem, hva som gjør dem spesielle, og hvordan du finner menighet og gudstjenester.
Nils Aas' bronsestatue av Marilyn Monroe ved Smedasundet: hvor den står, hvordan den kom dit, og hva som er fakta og myte om farens røtter i Haugesund.
59°24,6′ N 5°16,2′ ØHvorfor Norge heter Norge: skipsleia langs vestkysten, de to tolkningene av navnet, flaskehalsen Karmsundet og makten på Avaldsnes.
Middelalderkirken ved Karmsundet: kongskirke, pilegrimskirke og kollegiatkirke, med dommedagssteinen ved nordveggen. Historie, besøk og veien fra Haugesund.
59°21,4′ N 5°17,5′ ØGruvebyen på Karmøy, gruvemuseet og den omstridte påstanden om at kobberet i Frihetsgudinnen kom herfra – med det kildene faktisk sier.
59°21,2′ N 5°13,3′ Ø