Visnes, innerst i Visnessjøen på vestsiden av Karmøy, var et gruvesamfunn der det ble tatt ut kobber og svovelkis i to perioder mellom 1865 og 1972. I dag forteller Visnes gruvemuseum historien, rundt et kvarter med bil fra Haugesund sentrum; museets sesong for 2026 varer til 8. oktober. Stedet er mest kjent for påstanden om at kobberet i Frihetsgudinnen i New York kom herfra. Påstanden har støtte i lokal tradisjon og i en analyse fra 1980-tallet, men er trukket i tvil av en senere metallurgisk undersøkelse og er ikke endelig dokumentert.
Kort historie: fra funn til nedleggelse
Ifølge gruvemuseet ble kobberforekomsten funnet i 1865 av Torbjørn Brueland. Samme år startet et belgisk selskap drift under ingeniøren Charles Defrance, og gruvene ble senere drevet av franske og til slutt norske selskaper. Store norske leksikon beskriver Visnes som den mest moderne kobbergruven i Europa i driftsperioden, og gruvesamfunnet hadde en tid vel 3000 innbyggere.
| Årstall | Hendelse |
|---|---|
| 1865 | Belgisk selskap starter drift |
| 1870 | Compagnie Minière de Vigsnæs etableres |
| 1872–1887 | Eget smelteverk på Visnes |
| 1880 | Franske eiere overtar (Société des Mines et Usines de Cuivre de Vigsnæs) |
| 1882 | Toppår med 678 arbeidere |
| 1894 | Driften i Gamle Vigsnes gruve stanser |
| 1899 | Norsk selskap, A/S Vigsnes Kobberværk, starter prøvedrift |
| 1912–1972 | Drift i Rødklev gruve |
| 1993 | Visnes gruvemuseum åpner |
Fra Gamle Vigsnes gruve ble det tatt ut om lag 1,4 millioner tonn råmalm med 1,6 prosent kobber, og fra Rødklev om lag 2,6 millioner tonn med 0,8 prosent kobber og 1,7 prosent sink. Samlet tilsvarte driften rundt 17 000 årsverk. Nedleggelsen i 1972 skyldtes svikt i markedet for svovelkis og fallende metallpriser.
Museet trekker også fram at Visnes var først i Norge med telefon (1880) og nummer to med elektrisk lys (1885). I eldre kilder skrives navnet Vigsnes, og det lever videre i navnet på kobberverket.
Frihetsgudinnen: hva vet vi egentlig?
Frihetsgudinnen ble laget i Frankrike og avduket i New York 28. oktober 1886. Kobberplatene i statuens «hud» ble gitt av den franske kobberindustrimannen Pierre-Eugène Secrétan. Spørsmålet er hvor kobberet opprinnelig ble utvunnet.
Argumentene for Visnes
Lokal tradisjon har lenge knyttet statuen til Visnes, og gruvemuseet oppgir at 80 tonn kobber ble skipet ut fra Lastekaien til Frankrike. Før statuens 100-årsjubileum i 1986 ble kobber fra statuen sammenlignet med kobber fra Visnes. Ifølge Visnes gruvemuseum bekreftet Bell Laboratories i 1985 at kobberet kom herfra, og NRK skrev i 2003 at analysen stadfestet norsk opprinnelse. Store norske leksikon slår i artikkelen om kobberverket fast at kobber herfra er brukt i statuen, mens artikkelen om Karmøy er mer forsiktig og skriver at mye tyder på det.
Argumentene mot
I 2006 publiserte Jean-Marie Welter artikkelen «Understanding the copper of the Statue of Liberty» i det metallurgiske fagtidsskriftet JOM. Han konkluderer med at Secrétan trolig valset platene ved sitt eget verk i Sérifontaine, og at urenhetene i to prøver fra den amerikanske nasjonalparktjenesten viser at det ble brukt ulike kobberkvaliteter – muligens fra spansk eller nord- og søramerikansk malm. Lokalhistoriewiki peker i tillegg på at svovelkisen fra Visnes har svært lavt arseninnhold, mens kobberet i statuen har høyt, og at Secrétan etter det som er kjent ikke handlet med gruvene på Karmøy.
Status i dag
Samlet sett er Visnes en mulig kilde, men koblingen er ikke endelig dokumentert. Også den engelske Wikipedia-artikkelen om statuen skriver at noe av kobberet sies å komme fra Visnes, men at dette ikke er fastslått etter prøvetaking. Vi har ikke funnet rapporten fra 1980-tallet publisert i sin helhet; det som er kjent om den, er gjengitt av museet og i presseomtale.
| Kilde | Hva den sier |
|---|---|
| Visnes gruvemuseum | Bell Laboratories bekreftet i 1985 at kobberet kom fra Visnes |
| NRK (2003) | En analyse i forbindelse med restaureringen stadfestet norsk kobber |
| Store norske leksikon | Kobber fra Vigsnes er brukt i statuen; Karmøy-artikkelen er mer forsiktig |
| Welter, JOM (2006) | Urenhetene peker mot andre kilder, muligens Spania eller Amerika |
| Lokalhistoriewiki | Konklusjonen fra 1985 er senere trukket i tvil |
Kopien av statuen på Visnes
Til minne om forbindelsen ble en 4,5 meter høy kopi av Frihetsgudinnen avduket på Visnes 13. juni 2006. Ifølge Lokalhistoriewiki ble kopien kjøpt fra Dallas i Texas i 2005 og kostet til sammen 180 000 kroner. Statuen står på museumsområdet.
Besøk Visnes gruvemuseum
Gruvemuseet åpnet i 1993 og har utstillinger over to etasjer, en kinosal med film om gruvehistorien og flere skjermer med filmklipp fra gruvetiden. I barneavdelingen Litlaortå kan barna hente ut stein som de får ta med hjem. Museet har også en enkel kafé og suvenirsalg.
Ute på området finner du kopien av Frihetsgudinnen, gruveområdene, en bunker fra andre verdenskrig, en smeltehytte, herregårdshagen, turstier, zipline, lekeplass og petanquebaner.
| Hva | Detaljer |
|---|---|
| Sesong | 7. april–8. oktober 2026, med varierende åpningstider |
| Sommer | 1. juni–31. august: alle dager kl. 9–15 |
| Ferier | Søndager i vinter-, påske- og høstferien kl. 11–15 |
| Grupper | Hele året etter bestilling |
| Inngang | Voksne 100 kr, barn 4–18 år og studenter 50 kr |
| Omvisning | Museet, uteområdet eller teatervandring: 135 kr voksne, 85 kr barn (minstepris 1200–1750 kr) |
Åpningsdager utenom sommeren publiseres ukentlig på museets Facebook-side. Oppdatert informasjon står på Visit Visnes. Adressen er Visnesvegen 380, 4262 Avaldsnes.
Slik kommer du til Visnes
Visnes ligger vest for Avaldsnes på Karmøy. Med bil tar turen fra Haugesund sentrum rundt 15 minutter, ifølge museet. Skal du reise kollektivt, finner du avganger i Kolumbus’ reiseplanlegger. Mer om øya står i guiden til Karmøy, og flere museer i regionen er samlet i oversikten over museer på Haugalandet. Er du på tur med barn, finner du flere forslag i Haugesund med barn.
Visnes gruvemuseum · 59°21,2′ N 5°13,3′ Ø
Spørsmål og svar
Kan jeg besøke Visnes gruvemuseum utenom sesongen?
Grupper kan bestille besøk hele året. For enkeltbesøkende varierer åpningsdagene utenom sommeren, og de publiseres ukentlig på museets Facebook-side.
Hvor mange bor på Visnes i dag?
Store norske leksikon oppgir 560 innbyggere (2016). I gruvetiden bodde det en periode over 3000 mennesker her.
Hvorfor heter det både Visnes og Vigsnes?
Vigsnes er den eldre skrivemåten, som er brukt i navnet på kobberverket. Ifølge Store norske leksikon er opprinnelsen til navnet ikke sikkert forklart.
Hvor mye kobber gikk med til Frihetsgudinnen?
Ifølge Cara Sutherlands bok om statuen, slik den er gjengitt i engelsk Wikipedia, trengtes rundt 91 tonn kobber, og Secrétan donerte rundt 58 tonn. Gruvemuseet oppgir at 80 tonn ble skipet fra Visnes.
Hvem bygde Frihetsgudinnen?
Statuen ble tegnet av billedhoggeren Frédéric Bartholdi, og jernskjelettet ble konstruert av den franske ingeniøren Gustave Eiffel.
Kilder
- Store norske leksikon – Vigsnes kobberverk
- Store norske leksikon – Visnes
- Store norske leksikon – Karmøy
- Visit Visnes – forside og sesong 2026
- Visit Visnes – Museet
- Visit Visnes – Historien
- Visit Visnes – Besøk Visnes
- Visit Visnes – Kontakt
- NRK – Frihetsgudinnen litt norsk (2003)
- Welter, J.-M. (2006): Understanding the copper of the Statue of Liberty, JOM 58(5)
- Lokalhistoriewiki – Frihetsgudinnen i Norge
- Wikipedia (engelsk) – Statue of Liberty
- Kartverket – adressesøk Visnesvegen 380
- www.nps.gov