Haugesund rådhus og Rådhusplassen: historie og besøk

Haugesund rådhus ligger i Rådhusgata 66, i den sørlige delen av sentrum, med Rådhusplassen og Rådhusparken foran bygget. Det rosa, nyklassisistiske rådhuset ble innviet 1. oktober 1931 og er fortsatt i bruk som politisk møteplass. For et besøk utenfra kan du legge turen innom plassen og parken; ønsker du å se interiøret, bør du avklare muligheten for omvisning med kommunen på forhånd.

Slik finner du rådhuset og Rådhusplassen

Bruk Rådhusgata 66 som mål når du søker etter selve bygningen. Rådhusplassen ligger foran rådhusets hovedfasade, mens parkanlegget strekker seg ned mot Haraldsgata. Plasseringen gjør området til et naturlig stopp på en spasertur gjennom Haugesund sentrum, Haraldsgata og kaiene.

Det er nyttig å skille mellom tre deler av besøket: bygningen med fasaden og inngangspartiet, den steinlagte plassen foran og grøntområdet nedenfor. Begynn gjerne med å se rådhuset fra plassen, og gå deretter nærmere for å studere detaljene. Da får du både oversikt over anlegget og anledning til å se utsmykningen.

Kommer du med bil, bør du velge en ordinær parkeringsplass i sentrum og følge skiltingen på stedet. Ikke legg til grunn at Rådhusplassen er en besøksparkering. Guiden til parkering i Haugesund hjelper deg med å planlegge denne delen av turen.

Besøk inne og bruk av rådhuset i dag

Rådhuset er et bygg i aktiv bruk, ikke et museum med en fast besøksløype. Per oktober 2026 viser Haugesund kommunes møteoversikt fortsatt møter i både bystyresalen og formannskapssalen. Et politisk møte og en omvisning er derfor to forskjellige grunner til å besøke huset.

Kommunen opplyser på sin informasjonsside om rådhuset at omvisning kan være mulig dersom det er tid og anledning. Kontakt kommunen på telefon 21 04 33 00 eller postmottak@haugesund.kommune.no, og spør om ønsket dato, hvilke rom som kan vises, og eventuelle vilkår. Kontaktopplysningene er kontrollert per oktober 2026.

Har du behov for trinnfri adkomst, bør du samtidig spørre hvilken inngang du skal bruke, og om rommene du ønsker å se er tilgjengelige. Ikke planlegg et innendørsbesøk ut fra at hovedinngangen alene dekker behovene dine.

Arkitektene og den rosa fasaden

Gudolf Blakstad og Herman Munthe-Kaas tegnet rådhuset etter å ha vunnet arkitektkonkurransen i 1922. Store norske leksikon beskriver bygget som et fremragende eksempel på norsk nyklassisisme. Bygningen og det tilhørende parkanlegget er fredet.

Nyklassisismen henter former fra klassisk arkitektur. På rådhuset kan du se dette i søylene, buene og kuppelen. Arkitektene hadde hentet inntrykk fra en studietur til Italia, og bygget fikk en monumental utforming som passer sammen med den åpne plassen foran.

Den lyserøde fargen er ikke en nyere turistprofilering. Da fasadefargen skulle avgjøres i 1931, la arkitektene frem både et hvitt og et rødt alternativ med grå detaljer. Det røde alternativet ble valgt. Rådhuset og rådhusparken har vært fredet siden 1993.

Gaven fra Knut og Elisabeth Knutsen

Rådhuset var en gave fra skipsreder Knut Knutsen OAS og hans kone Elisabeth. I 1921 ga ekteparet én million kroner til oppføringen, i anledning Knutsens 50-årsdag. Det er derfor mer presist å omtale dem begge som rådhusets givere enn å tilskrive gaven bare skipsrederen.

Byggeprosessen ble lang. Grunnsteinen ble lagt 4. desember 1924, men bankkrisen førte til at arbeidet stanset i 1925. Først i 1929 kom byggingen i gang igjen. Lokalhistoriewikis gjennomgang av rådhusets historie beskriver avbruddet og innvielsen 1. oktober 1931.

Gaven er også en inngang til historien om sildebyen Haugesund: rådhuset forteller om hvordan privat næringsvirksomhet og store pengegaver kunne sette varige spor i byens offentlige rom.

Rådhusplassen og Rådhusparken

Plassen og parken ble ikke ferdigstilt samtidig med rådhuset. Elisabeth Knutsen ga ytterligere én million kroner i 1947 til opparbeidelse av Rådhusplassen og utsmykning av rådhuset og parken. Rådhusplassen ble innviet 28. august 1949.

Anlegget kombinerer en steinlagt plass foran bygningen med et grøntområde mot Haraldsgata. Se gjerne disse delene samlet: plassen gir avstand til fasaden, mens parken gir rom for å stoppe ved kunstverkene. Skal du dit i forbindelse med et arrangement, bør du undersøke arrangørens opplysninger om innganger og adgang fremfor å basere deg på hvordan området fungerer en vanlig dag. Aktuelle begivenheter finner du i guiden til hva som skjer i Haugesund.

Fontenen «By og land»

Nils Flakstad utformet rådhusfontenen «By og land», som ble ferdigstilt i 1949. Ifølge kommunens registrering av Rådhusfontenen er den laget i rød Grorudgranitt og består av to åttekantede bassenger med relieffutsmykning.

Motivene viser sjøliv og hverdagsliv i byen, med stiliserte sjø- og havsymboler på hovedbassenget. Legg merke til steinarbeidet og relieffene, også dersom fontenen ikke har vann når du kommer. Det er selve kunstverket, ikke bare vannspillet, som gjør fontenen verdt å studere.

Bystene av rådhusets givere

I Rådhusparken står bronsebyster av Elisabeth og Knut Knutsen OAS. Kommunens nettgalleri oppgir Ottar Espeland som kunstner. Bystene gir en konkret forbindelse mellom personene som finansierte anlegget og bygningen bak dem.

Kunsten i bystyresalen

Ved en eventuell omvisning er bystyresalen et viktig rom å spørre om. Her finnes Alf Rolfsens tredelte maleri «Havets rikdommer», som kommunen omtaler som hovedverket i salens utsmykning i sin presentasjon av den offentlige kunstsamlingen fra februar 2026.

Hvis et innendørsbesøk ikke lar seg gjennomføre, kan nettgalleriet brukes til å undersøke kunstverkene digitalt. For et besøk med kunst som hovedformål er Haugesund Billedgalleri et annet sted å vurdere som del av planen.